Pressemelding fra Norsk-estisk forening:

Urovekkende utvikling mellom Estland og Russland


Avislesere vil ha lagt merke til siste ukes uroligheter i Estland og rundt den estiske ambassaden i Moskva. Delvis har dekningen av begivenhetene vært mangelfull og misvisende. Enkelte ganger har det sett ut som journalister mangler kjennskap til historie, og i visse media har fremstillingen vært preget av stoff fra det russiske propaganda-apparatet. Norsk-estisk forening er en organisasjon av mennesker som har godt kjennskap og sterk tilknytning til Estland. For oss er det viktig at fremstillingen blir mest mulig riktig.

Opptøyene ble utløst av et regjeringsvedtak om å flytte den såkalte Bronsesoldaten – et minnesmerke satt opp i 1947 over sovjetiske soldater som falt i annen verdenskrig. Inntil 27. april i år har det stått i en liten park i Tallinn sentrum. Monumentet har vært et valfartssted for russiske krigsveteraner. Særlig fikk soldaten oppmerksomhet 9. mai som for russerne er den store seierens dag. Dessverre utviklet det seg i tillegg til å bli et samlingssted for urokråker og politiske ekstremister, noe som førte til slagsmål og annen gateuorden.

Som gravsted var parken helt uegnet med traffikerte gater tett inntil på alle kanter og med gangstier på kryss og tvers over. De estiske styresmaktene ville undersøke om det lå noen begravd i parken. De har nå funnet 12 kister og jobber videre med identifisering av de begravde. Monumentet har blitt flyttet til en krigsgravlund og er tilgjengelig for alle som  ønsker å besøke det. Vi vil understreke at flytting av krigsgraver er en normal foreteelse i samsvar med internasjonal praksis.

Demonstrasjonene begynte 26. april da det var satt opp et gjerde rundt parken og reist et stort telt der arkeologene kunne arbeide uforstyrret. Om kvelden og utover natten utartet det til massiv vold og vandalisme i Tallinn sentrum. Hovedsakelig russisktalende ungdommer knuste vinduer, plyndret butikker, veltet biler osv. mens de ropte taktfaste slagord. Neste kveld fortsatte bråket, med den forskjellen at voldsutøverne jevnt over var enda yngre, mange bare 13-14 år. Disse unge menneskene er absolutt ingen krigsveteraner, og oppførselen er besynderlig om den skulle være en aksjon til vern av gravfreden.

Vi har å gjøre med et land hvor forskjellige befolkningsgrupper lever med forskjellige versjoner av historien. Russerne blir lært opp til å tro at de befridde Estland fra fascistene i 1944. I virkeligheten hadde tyskerne trukket seg ut av Tallinn før russerne kom. Det var det estiske flagget som vaiet over byen og ble revet ned av sovjeterne. Når en fremmed armé blir værende i et land, så er det okkupasjon. Ingen kan kalle situasjonen som i Baltikum varte fra 1944 til 1991 for noe annet enn okkupasjon.

Det er direkte skammelig å kalle estere for fascister. Vi snakker om et folk som har fått lide blodig både under kommunister og nazister, og som i likhet med de fleste andre folk ikke ønsker noe annet enn sin egen frihet. Selv om flyttingen av Bronsesoldaten kan diskuteres, er det et innenriks anliggende. Russlands innblanding i denne saken er skamløs, og kravet om at Estlands statsminister må gå av, er absurd.

Forholdet mellom Estland og Russland har forverret seg betydelig. Estlands ambassade i Moskva var beleiret døgnet rundt en hel uke. Både Estlands og Sveriges ambassadører har blitt utsatt for fysisk aggresjon fra ungdom blant annet fra ungdomsorganisasjonen i Putins parti Det forente Russland. Etter at Estlands ambassadør dro på ferie fra 3. mai, besluttet demonstrantene omsider å stoppe omringingen av ambassaden.

Men situasjonen er fortsatt urovekkende. I Estland sirkulerer russiskspråklige kjedebrev hvor det oppfordres til å møte opp bevæpnet i Tallinn sentrum 9. mai til forsvar for Bronsesoldaten. De økonomiske sanksjonene mot Estland er Russland allerede i gang med.

I 50 år var Estland okkupert og nærmest utvisket fra verdenskartet. Skolebarn lærte ikke historien til land som bare forsvant. Av forskjellige grunner lukket mange statsledere øynene for disse lands skjebne. Nå har vi igjen kommet til en tid da Estland og kanskje hele Baltikum-regionen trenger støtte fra andre demokratiske land. Den norske regjeringen har hittil forholdt seg passiv. Hvor er solidariteten?

Med vennlig hilsen

Tiiu Vilu,
leder i Norsk-estisk forening

03.05.2007