Rektor Torunn Lauvdal og Latvias ambassadør Andris Sekacis vil være tilstede.
Åpningen foretas av styremedlem i Union of Baltic Cities, varaordfører Jørgen Kristiansen. Deretter blir det et kort foredrag over utstillingens tema ved forfatteren av boken Latvia med Knut Hamsun og Karlis Padegs, Hege Boman Grundekjøn.
Hva vet nordmenn flest om Latvia? Hva vet vi for eksempel om omstendighetene rundt dannelsen av denne lille demokratiske republikken i 1918, og hva var bakgrunnen for Norges minimalistiske holdninger til landet som søkte en sterk tilknytning til Skandinavia i mellomkrigsårene? Hadde det blitt noe samarbeid overhodet om det ikke var for Latvias generalkonsul Arthur Wannag? På hvilken måte engasjerte eksil-latviere seg i Norge for å ta vare på deres kultur, informere om deres lands skjebne, og hvem var det som støttet dem i deres kamp for et fritt Latvia?
I år er det 90 år siden Norge anerkjente Latvia de iure. I år er det dessuten 20 år siden Norge anerkjente Latvia på nytt, etter mer enn 50 års okkupasjon.
Kulturlaget Norge-Latvia og Den latviske foreningen i Norge har gleden av å kunne presentere vandreplakatutstillingen «Norske – latviske relasjoner 1918 til 1991» i et samarbeid med UiA, Bergen offentlige Bibliotek, UiB, UiO, NTU, og Latvias ambassade i Norge. Utstillingen besvarer i tekst, bilder og faksimiler spørsmålene som er reist innledningsvis.
Utstillingen viser hvilken betydning den geopolitiske beliggenhet har for et lite folks skjebne, og hvilken betydning frykten for å provosere stormakter har for et sterkt demokratis handlingsfrihet.
Utstillingen «Norske – latviske relasjoner 1918 til 1991» bringer kunnskap om det nærhistoriske forhold mellom de to land, som for mange vil fremstå som ukjent materie.
Ytterligere opplysninger om utstillingen kan rettes til:
Ilze Gehe, ilze.gehe@iakh.uio.no Tel 473 79 165
Hege Boman Grundekjøn; hegebgrunde@creati.no Tel 482 78 798